8. Da ristet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9. Røk steg opp av hans nese, fortærende ild fra hans munn, glør flammet ut fra ham.
10. Og han bøyde himmelen og steg ned, det var mørke under hans føtter.
11. Han for på kjeruber og fløy, han lot seg se på vindens vinger.
12. Han gjorde mørke til telt omkring seg, vannmasser, tykke skyer.
13. Fram av glansen foran ham brant glødende kull.
14. Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15. Han sendte ut piler og spredte dem, lyn sendte han og forvirret dem.
16. Da kom revnene i havets bunn til syne. Jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, for hans neses åndepust.