4. Dan og Naftali, Gad og Asjer.
5. De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt.
6. Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektleddet.
7. Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet.
8. Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef.
9. Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi.
10. La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med fiendene våre og stride mot oss og dra ut fra landet.
11. Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for farao to forrådsbyer, Pitom og Ra’amses.
12. Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn.
13. Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg.
14. De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene - alt det slavearbeidet som de tvang dem til å gjøre.
15. Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene - den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua:
16. Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve.
17. Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve.
18. Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve?
19. Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født.