13. Mika svarte: Så sant Herren lever: Det som min Gud sier, det vil jeg tale.
14. Da han nå kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp! Så skal dere ha lykke med dere, og de skal gis i deres hånd.
15. Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal si annet til meg enn sannhet i Herrens navn?
16. Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!
17. Da sa Israels konge til Josjafat: Var det ikke det jeg sa til deg! Han profeterer ikke godt om meg, men bare ondt!
18. Men Mika sa: Hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stå på hans høyre og venstre side.
19. Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den andre så.
20. Da gikk ånden* fram og stilte seg for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvordan?
21. Han svarte: Jeg vil gå av sted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal lokke ham, og det skal også lykkes for deg. Gå av sted og gjør det!
22. Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på profetene dine. Men Herren har varslet ulykke for deg.
23. Da gikk Sidkia, Kena’anas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg?
24. Mika svarte: Det skal du få se den dagen du flykter fra kammer til kammer for å gjemme deg.
25. Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joasj
26. og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på knapp tildeling av vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen!