5. I de tider kunne ingen ferdes trygt, verken ute eller hjemme. For det rådde stor uro blant alle dem som bodde her i landene.
6. Folk støtte mot folk og by mot by, så de ble knust. For Gud voldte uro blant dem med all slags trengsler.
7. Men vær frimodige og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for den gjerning dere gjør.
8. Da Asa hørte disse ordene og denne profetien av profeten Oded, tok han mot til seg og sørget for å få bort de motbydelige avgudsbildene i hele Judas og Benjamins land, og i de byene han hadde inntatt i Efra’im-fjellene. Han satte i stand Herrens alter, som sto foran Herrens forhall.
9. Så samlet han hele Juda og Benjamin, og de fremmede fra Efra’im og Manasse og Simeon som bodde blant dem. For mange gikk over til ham fra Israel, fordi de så at Herren, hans Gud, var med ham.
10. I den tredje måneden i det femtende året av Asas regjering samlet de seg i Jerusalem.
11. Samme dag ofret de til Herren sju hundre stykker storfe og sju tusen stykker småfe av det krigsbyttet de hadde tatt med seg.
12. Og de inngikk en pakt om at de ville søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel,