1. Dere vet jo selv, brødre, om den inngangen vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves.
2. Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere - under stor strid.
3. Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik,
4. men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5. Vi kom ikke den gangen med smigrende ord - dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke - Gud er vårt vitne.
6. Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre,
7. selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn.