6. Hvorfor vil dere forherde deres hjerte, slik som egypterne og farao forherdet sitt hjerte? Måtte de ikke la dem fare og dra bort da han hadde latt dem få kjenne sin makt?
7. Ta nå og lag en ny vogn, og ta så to kyr som nylig har kalvet, og som det ikke er kommet åk på. Spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem!
8. Så skal dere ta Herrens ark og sette den på vognen, og de gullsakene som dere gir ham til skyldoffer, skal dere legge i et skrin ved siden av den. Så skal dere sende den av sted så den kan gå hvor den vil.
9. Så skal dere se etter om den tar veien oppover til sitt eget land, til Bet-Sjemesj, for da er det han som har voldt oss denne store ulykken. Men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.
10. Og mennene gjorde slik: De tok to kyr som nylig hadde kalvet og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11. Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og bildene av sine byller.
12. Og kyrne gikk rett fram etter veien som førte til Bet-Sjemesj. De holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøyde ikke av verken til høyre eller til venstre. Og filistrenes høvdinger gikk etter dem like til Bet-Sjemesj-bygden.