15. Da kom det redsel i leiren, på marken omkring og blant hele folket. Også forposten og herjeflokken ble grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud.
16. Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at flokken oppløste seg og beveget seg hit og dit.
17. Da sa Saul til folket som han hadde hos seg: Tell etter og se hvem som er gått fra oss! Så talte de etter, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans ikke var der.
18. Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tiden der blant Israels barn.
19. Men mens Saul talte med presten, ble larmen i filistrenes leir større og større. Da sa Saul til presten: La det være!
20. Saul og alt folket som var med ham, samlet seg. Da de kom dit hvor striden sto, fikk de se at den ene hadde løftet sverd mot den andre, og forvirringen var veldig stor.
21. Også de hebreerne som nå likesom før var med filistrene, og som hadde dratt opp med dem og var rundt omkring i deres leir, slo seg nå sammen med de israelittene som var med Saul og Jonatan.
22. Og da alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efra’im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også alle disse etter dem og kjempet mot dem.
23. Slik frelste Herren Israel denne dagen. Og striden dro seg bortover forbi Bet-Aven.
24. Israels menn var svært slitne denne dagen, for Saul hadde latt folket sverge og si: Forbannet være den som nyter noe mat før i kveld, når jeg har fått hevnet meg på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.
25. Så kom alt folket inn i skogen, og der var det honning på marken.
26. Med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning. Men ingen av folket førte hånden til munnen, for de fryktet for eden.
27. Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far lot folket sverge. Han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i en vokskake og førte så hånden til munnen igjen. Da ble hans øyne klare.