7. Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen. Men han lot som om han var fremmed for dem, han talte hardt til dem og sa: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kana’ans land for å kjøpe korn.
8. Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
9. Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Så sa han til dem: Dere er speidere, dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent!
10. De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
11. Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke speidere.
12. Men han sa: Nei! Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
13. Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana’ans land. Den yngste er nå hjemme hos vår far, og én er ikke mer.
14. Men Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt. Dere er speidere.
15. Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever! Dere slipper ikke herfra før deres yngste bror kommer hit.
16. Send en av dere av sted for å hente denne broren deres, men dere andre skal holdes her som fanger. Så vil det vise seg om dere taler sant. Hvis ikke, er dere speidere, så sant farao lever!