11. Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender.
12. Og det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet.
13. Så for Gud opp fra ham på det stedet hvor han hadde talt med ham.
14. Og Jakob reiste en minnestøtte på det stedet hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den og helte olje over den.
15. Og Jakob kalte det stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16. Så brøt de opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei til Efrat*, fødte Rakel. Hun hadde en hard fødsel.
17. Under den harde fødselen sa jordmoren til henne: Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn.
18. Og det skjedde idet hennes sjel dro bort - for hun måtte dø - da kalte hun ham Benoni*. Men hans far kalte ham Benjamin**.
19. Så døde Rakel. Og hun ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20. Og Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Det er Rakels gravstein til denne dag.
21. Så dro Israel derfra og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
22. Mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk hen og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det. - Jakob hadde tolv sønner.
23. Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
24. Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
25. Sønnene til Bilha, Rakels trellkvinne, var: Dan og Naftali.