15. Bare på det vilkår vil vi gå med på dette: At dere blir som vi og alt mannkjønn hos dere lar seg omskjære.
16. Da vil vi gi døtrene våre til dere, og vi vil gifte oss med deres døtre og bo hos dere, slik at vi blir ett folk.
17. Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18. Og de syntes godt om deres ord, både Hamor og hans sønn Sikem.
19. Den unge mannen drøyde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som sto høyest i ære i sin fars hus.
20. Hamor og hans sønn kom til porten i sin by, og de talte med byens menn og sa:
21. Disse mennene vil gjerne leve i fred med oss. La dem derfor bo i landet og dra omkring her, for se, landet er jo vidt nok for dem. La oss ta døtrene deres til koner, og gi dem våre døtre.
22. Men bare på det vilkår vil mennene gå med på å bo blant oss og bli ett folk med oss, at alt mannkjønn blant oss lar seg omskjære, likesom de er omskåret.