30. Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettopp var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, broren hans, tilbake fra jakten.
31. Han laget også til en velsmakende rett og bar den inn til sin far, og han sa: Vil ikke far stå opp og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg!
32. Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
33. Da ble Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som kom inn til meg med vilt som han hadde skutt? Jeg åt av det før du kom, og jeg velsignet ham. Han skal også være velsignet.
34. Da Esau hørte sin fars ord, skrek han - et høyt, bittert skrik. Og han sa til sin far: Velsign også meg, far!
35. Men han svarte: Din bror kom med list og tok din velsignelse.