42. Så kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! Å, om du nå ville la denne reisen min lykkes!
43. Se, nå står jeg her ved denne kilden. Kommer det nå en ung pike hit ut for å dra opp vann, vil jeg si til henne: Vær så snill, la meg få litt vann av krukken din!
44. Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine - la henne da være den kvinnen som du har tatt ut for min herres sønn.
45. Før jeg ennå hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kjære, la meg få drikke!
46. Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil også la kamelene dine få drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke.
47. Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armbåndene på armene hennes.
48. Og jeg bøyde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ført meg på rett vei til å finne min herres brordatter til kone for hans sønn.
49. Og nå, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til en annen kant.
50. Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt.
51. Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres sønn få henne til kone, slik Herren har sagt.
52. Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
53. Så tok tjeneren fram sølvsmykker og gullsmykker og klær og ga til Rebekka. Også hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver.
54. Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de så sto opp om morgenen, sa han: La meg nå dra hjem til min herre!
55. Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så. Siden kan hun dra av sted.
56. Han sa da til dem: Opphold meg ikke! Nå har Herren latt reisen min lykkes. La meg få ta av sted, så jeg kan komme hjem til min herre.
57. De sa da: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
58. Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg.
59. Så lot de sin søster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn.
60. Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster! Bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie.