9. Abimelek kalte da Abraham til seg og sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss! Og hva er det jeg har syndet mot deg, siden du har ført så stor en synd over meg og riket mitt? Du har gjort ting mot meg som ingen skulle gjøre.
10. Og Abimelek sa til Abraham: Hva har du hatt for øye, siden du gjorde dette?
11. Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det finnes sikkert ingen gudsfrykt her. De vil slå meg i hjel for min kones skyld.
12. Dessuten er hun også virkelig søsteren min. Hun er min fars datter, men ikke datter av min mor, og hun ble ektefellen min.
13. Og da Gud bød meg å vandre omkring borte fra min fars hus, da sa jeg til henne: Slik må du vise din kjærlighet mot meg: På hvert sted hvor vi kommer, må du si om meg: Han er min bror!
14. Så tok Abimelek småfe og storfe, treller og trellkvinner og ga til Abraham. Og han lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.
15. Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent for deg. Bo hvor du finner for godt!
16. Og til Sara sa han: Se, nå har jeg gitt din bror tusen sekel sølv. Det er en sonegave for alle deres øyne som er sammen med deg. For dem alle har du nå fått oppreisning.
17. Så ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.