4. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
5. Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
6. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
7. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.
8. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10. Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad, to år etter vannflommen.
11. Etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han fem hundre år, og fikk sønner og døtre.
12. Da Arpaksjad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Sjelah.
13. Etter at Arpaksjad hadde fått Sjelah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14. Da Sjelah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15. Etter at Sjelah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16. Da Eber var trettifire år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17. Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18. Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re’u.