35. Men striden ble stadig hardere denne dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen, mot syrerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36. Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
37. Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der.
38. Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens horene badet seg der, etter det ordet som Herren hadde talt.
39. Det som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, om det elfenbenshuset han bygde og om alle de byene han bygde, det er skrevet i Israels kongers krønike.
40. Og Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
41. Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år.
42. Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilhi.