9. Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre. - Med dette svaret vendte sendebudene tilbake til ham.
10. Da sendte Benhadad igjen bud til ham og sa: Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folket som er i mitt følge.
11. Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulle den som binder sverdet på seg, rose seg lik den som løser det av seg!
12. Da Benhadad hørte dette svaret, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til mennene sine: Still dere opp! Og de stilte seg opp mot byen.
13. Da trådte en profet fram for Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele den store mengden? Jeg gir dem i dag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14. Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved landshøvdingenes unge menn. Så spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv.
15. Så mønstret han landshøvdingenes unge menn, de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han alt folket, alle Israels barn, sju tusen mann.
16. De dro ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk seg drukken i løvhyttene med de trettito kongene som var kommet ham til hjelp.
17. Landshøvdingenes unge menn dro først ut. Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde dratt krigsfolk ut fra Samaria.
18. Da sa han: Enten de nå har dratt ut i fredelig ærend, eller de har dratt ut til strid, så grip dem levende!