2. Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3. Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
4. Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5. Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6. Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?”
7. Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8. Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
9. Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
16-17. Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
18. Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
19. Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
20. Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
21. Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22. For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23-24. Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
25. Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
26. På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27. En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
28. Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29. Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
30. Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
31. For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”