60. Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”
61. ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62. De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63. Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.”
64. I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65. Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.