9. hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10. Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11. Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.