2. For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*.
3. Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
4. Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
5. Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
6. Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
7. Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
8. De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
9. For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.