16. Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
17. For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
18. Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
19. Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
20. Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
21. Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?