22. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28. Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!