14. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15. I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16. da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17. for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18. for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.