5. Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.
6. Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.
7. Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;
8. jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem.