12. forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13. For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14. Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15. og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
16. For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.