25. Han talte, og det blåste opp til uvær,bølgene gikk høye.
26. De steg mot himmelen, de sank i dypet.De mistet motet i nøden,
27. de tumlet og ravet som drukne,det de kunne, var til ingen nytte.
28. Da ropte de til Herren i sin nød,og han førte dem ut av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,og bølgene la seg.
30. Da det stilnet, ble de glade.Han førte dem i havn der de ville.
31. De skal prise Herren for hans miskunn,for hans undergjerninger mot mennesket.
32. De skal opphøye ham når folket samles,prise ham i kretsen av de eldste.