1. Min sønn, gi akt på min visdom,vend øret til min innsikt,
2. så du tar vare på omtankeog leppene bevarer kunnskap.
3. Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning,munnen hennes er glattere enn olje.
4. Men ettersmaken blir bitter som malurt,kvass som et tveegget sverd.
5. Hennes fottrinn fører ned i døden,skrittene hennes går rakt mot dødsriket.
6. Hun baner seg ikke en vei som gir liv,hun er på villspor, men vet det ikke.
7. Og nå, hør på meg, mine sønner,vik ikke av fra de ordene jeg taler!
8. La veien din være langt borte fra henne,kom ikke nær til hennes dør!
9. Ellers må du gi din kraft til andre,dine år til en nådeløs herre.
10. Andre får mette seg av det du eier,det du strever for, ender i fremmedes hus.
11. Da må du stønne når slutten kommer,når din kropp og ditt kjøtt tæres bort
12. og du må si: «Hvordan kunne jeg hate formaningog mitt hjerte forakte tilrettevisning!