3. Herren er sen til vrede,hans makt er stor. Herren unnlater ikke å straffe.Gjennom virvelvind og storm går hans vei,skyer er støvet under hans føtter.
4. Han truer havet og legger det tørt,alle elver tørker han ut.Nå visner Basan og Karmel,Libanons blomsterprakt visner bort.
5. Fjellene skjelver for ham,høydene smelter.Jorden viker bort for hans ansikt,verden og alle som bor der.
6. Hvem kan stå seg mot hans harme,hvem holder ut hans brennende vrede?Raseriet hans strømmer fram som ild.Foran ham blir klippene knust.
7. Herren er god,et vern på nødens dag.Han tar seg av demsom søker tilflukt hos ham.
8. Men med en voldsom flodbølgeknuser han stedet hvor hun lå.Han jager sine fiender inn i mørket.
9. Hvorfor legger dere planer mot Herren?Han skal knuse dere fullstendig.Nøden skal ikke komme en gang til.
10. Som sammenflettet tornekratt,som drukne drankereblir de fortærtsom knusktørr halm.