16. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.
17. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,
18. og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
19. «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.
20. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.
21. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.
22. Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,
23. men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
25. Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
26. Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
27. Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
28. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.