17. Natten går gjennom marg og bein,verken gnager uten stans.
18. Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,hendene hans snører kjortelen om meg.
19. Så kaster han meg i søla,jeg er som støv og aske.
20. Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.Jeg står der, og du bare ser på meg.
21. Du har snudd om og blitt grusom mot meg.Med din veldige hånd angriper du meg.
22. Du setter meg til å ri på stormen,braket gjør meg skjelven.
23. Jeg vet du fører meg i døden,til huset som samler alt levende.
24. Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?Roper de ikke om hjelp når de går under?
25. Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?Sørget jeg ikke over de fattige?
26. Jeg håpet på det gode, men det onde kom,jeg ventet på lys, og det ble mørke.
27. Det koker i meg, ustanselig.Jeg har møtt trengslenes dager.