18. Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,mine dager blir tallrike som sandkorn.
19. Mine røtter når til vannet,og nattedugg hviler i greinene.
20. Min ære blir stadig fornyet,og buen i min hånd får ny spenst.»
21. De lyttet til meg og fikk håp,de tidde når jeg ga dem råd.
22. Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle;mine ord dryppet ned over dem.
23. De ventet på min tale som på regn,med munnen åpen som mot vårregn.