4. Jeg tenkte:De er bare små og tåpelige,for de kjenner ikke Herrens vei,sin Guds rett.
5. Jeg vil gå til de storeog tale med dem,for de kjenner Herrens vei,sin Guds rett.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6. Derfor skal løven fra skogen slå dem ned,ulven fra ødemarken skal herje,ved byene ligger leoparden på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For lovbruddene deres er mange,gang på gang har de falt fra.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg dette?Sønnene dine har forlatt megog sverget ved guder som ikke er guder.Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet,i horehuset rispet de seg opp.
8. De er brunstige, velnærte hester,hver mann vrinsker etter naboens kone.
9. Skulle jeg ikke straffe dem for dette,sier Herren,skulle jeg ikke hevne megpå et folkeslag som dette?
10. Gå opp på terrassene i vinmarkenog ødelegg dem, men ikke helt!Fjern vinrankene,for de hører ikke Herren til.
11. For de har vært troløse mot meg,både Israels og Judas hus,sier Herren.
12. De fornekter Herren og sier:«Han finnes ikke,ulykken kommer ikke over oss,sverd og sult skal vi ikke se.
13. Profetene skal bli til vind.De har ikke ordet i seg,Slik skal det gå med dem.»
14. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud:Se, fordi dere taler slike ord,gjør jeg mine ord til ild i din munnog dette folket til vedsom ilden skal fortære.
15. Se, Israels hus, jeg sender mot dereet folkeslag fra det fjerne,sier Herren.Det er et mektig folkeslag,et folk fra gammel tid.Du kjenner ikke språket deresog skjønner ikke hva de sier.
16. Deres pilkogger er som en åpen grav,krigere er de alle.
17. De eter kornet og brødet ditt,de eter sønnene og døtrene dine,de eter småfeet og storfeet ditt,de eter vinstokkene og fikentrærne dine.Festningsbyene dine, som du stoler på,skal de utslette med sverd.
18. Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke ødelegge dere helt.