1. Gå rundt i Jerusalems gater,se og forstå,søk på torgene hennesom dere kan finne én,en eneste, som gjør rettog søker troskap,så jeg kan tilgi byen.
2. De sier «så sant Herren lever»,men sverger likevel falskt.
3. Herre, dine øyne ser etter troskap.Du slo dem,men de kjente ikke smerte,du gjorde ende på dem,men de nektet å ta lærdom av det.De gjorde ansiktet hardere enn steinog nektet å vende om.
4. Jeg tenkte:De er bare små og tåpelige,for de kjenner ikke Herrens vei,sin Guds rett.
5. Jeg vil gå til de storeog tale med dem,for de kjenner Herrens vei,sin Guds rett.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6. Derfor skal løven fra skogen slå dem ned,ulven fra ødemarken skal herje,ved byene ligger leoparden på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For lovbruddene deres er mange,gang på gang har de falt fra.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg dette?Sønnene dine har forlatt megog sverget ved guder som ikke er guder.Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet,i horehuset rispet de seg opp.
8. De er brunstige, velnærte hester,hver mann vrinsker etter naboens kone.
9. Skulle jeg ikke straffe dem for dette,sier Herren,skulle jeg ikke hevne megpå et folkeslag som dette?
10. Gå opp på terrassene i vinmarkenog ødelegg dem, men ikke helt!Fjern vinrankene,for de hører ikke Herren til.