5. Kunngjør dette i Juda,la det høres i Jerusalem,blås i horn i landet,rop høyt og si:Samle dere!La oss gå inn i festningsbyene!
6. Løft banneret! Til Sion!Berg dere, bli ikke stående!For jeg sender en ulykke fra nord,et stort sammenbrudd.
7. En løve stiger opp fra krattet.En som ødelegger folkeslag,bryter opp og drar ut fra sitt stedfor å legge landet ditt øde.Byene dine skal bli til ruinerder ingen kan bo.
8. Derfor, kle dere i sekkestrie, sørg og skrik!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9. Den dagen, sier Herren,skal kongen og lederne miste alt mot.Prestene blir slått av skrekk,profetene blir målløse av redsel.
10. Jeg sa: Å, min Herre og Gud!Sannelig, du sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred.»Nå rører sverdet ved strupen.
11. På den tiden skal det siestil dette folket og til Jerusalem:Vind som brenner av hete,kommer fra snaue høyder i ørkenenmot folket, min datter.Den er ikke til å kaste og rense korn i,
12. en sterkere vind kommer til meg.Nå vil også jeg avsi dom over dem.
13. Se, som skyer drar han fram,som stormen er vognene hans,hestene er raskere enn ørner.Ve oss, for vi blir ødelagt!
14. Rens hjertet ditt for ondskap, Jerusalem,så skal du bli frelst.Hvor lenge skal du la onde tankerfå bo i ditt indre?
15. For en stemme bringer bud fra Dan,forkynner ulykke fra Efraim-fjellene.
16. Si fra til folkeslagene: Der er de!La det høres over Jerusalem!Fiender kommer fra fjerne land,ropet deres lyder over byene i Juda.