17. Som vakter på åkeren omringer de henne,for hun har satt seg opp mot meg,sier Herren.
18. Din vei og dine gjerningerhar ført dette over deg.Slik er din ondskap,den er bitter,og den rammer deg i hjertet.
19. Å, kroppen min, kroppen min!Jeg vrir meg i smerte.Mitt hjertes vegger!Hjertet skriker, jeg kan ikke tie.Jeg hører lyden av horn og hærrop.
20. Det blir ropt om sammenbrudd på sammenbrudd,hele landet er ødelagt.Brått blir teltene mine ødelagt,teltdukene på et øyeblikk.
21. Hvor lenge skal jeg se banneretog høre lyden av horn?
22. Ja, folket mitt er dårer,de kjenner meg ikke.De er tåpelige barn uten innsikt.De er flinke til å gjøre ondt,men kan ikke gjøre godt.
23. Jeg så jorden, og se! – den var øde og tom,mot himmelen – lyset var borte.
24. Jeg så fjellene, og se! – de skalv,alle haugene ristet.
25. Jeg så, og se! – ikke et menneske,alle fugler under himmelen var fløyet.
26. Jeg så, og se! – fruktbart land var blitt til ørken,alle byer var revet nedav Herren, av hans brennende vrede.
27. Så sier Herren:Hele landet skal legges øde,men jeg skal ikke gjøre ende på det.
28. Jorden sørger over dette,og himmelen mørkner over den.For jeg har talt og lagt min plan,jeg angrer ikke og tar den ikke tilbake.