11. På den tiden skal det siestil dette folket og til Jerusalem:Vind som brenner av hete,kommer fra snaue høyder i ørkenenmot folket, min datter.Den er ikke til å kaste og rense korn i,
12. en sterkere vind kommer til meg.Nå vil også jeg avsi dom over dem.
13. Se, som skyer drar han fram,som stormen er vognene hans,hestene er raskere enn ørner.Ve oss, for vi blir ødelagt!
14. Rens hjertet ditt for ondskap, Jerusalem,så skal du bli frelst.Hvor lenge skal du la onde tankerfå bo i ditt indre?
15. For en stemme bringer bud fra Dan,forkynner ulykke fra Efraim-fjellene.
16. Si fra til folkeslagene: Der er de!La det høres over Jerusalem!Fiender kommer fra fjerne land,ropet deres lyder over byene i Juda.
17. Som vakter på åkeren omringer de henne,for hun har satt seg opp mot meg,sier Herren.
18. Din vei og dine gjerningerhar ført dette over deg.Slik er din ondskap,den er bitter,og den rammer deg i hjertet.
19. Å, kroppen min, kroppen min!Jeg vrir meg i smerte.Mitt hjertes vegger!Hjertet skriker, jeg kan ikke tie.Jeg hører lyden av horn og hærrop.
20. Det blir ropt om sammenbrudd på sammenbrudd,hele landet er ødelagt.Brått blir teltene mine ødelagt,teltdukene på et øyeblikk.
21. Hvor lenge skal jeg se banneretog høre lyden av horn?
22. Ja, folket mitt er dårer,de kjenner meg ikke.De er tåpelige barn uten innsikt.De er flinke til å gjøre ondt,men kan ikke gjøre godt.