8. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9. Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante.
10. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
11. Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode!
12. Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»
13. Derfor sier Herren:Spør blant folkeslagene:Hvem har hørt noe slikt?Grufulle ting har jomfru Israel gjort.
14. Forsvinner vel snøen på Libanonfra de høye klippene?Kan det kalde, rennende vannetfra fremmed land tørke ut?
15. Men folket mitt har glemt meg.De tenner offerild til ingen nytte.De snubler på veiene sine,i de gamle sporene,og følger stier der ingen vei er bygd.
16. Slik legger de landet sitt ødeog gjør det til evig spott.Alle som går forbi,skal grøsse og riste på hodet.
17. Som en østavind sprer jeg demforan fienden.Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dempå ulykkesdagen deres.
18. De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia.For det skal ikke mangle rettledning hos presten,råd hos den vise eller ord hos profeten.Kom, la oss slå ham med tungen,vi vil ikke høre på alt han sier.»