15. Men folket mitt har glemt meg.De tenner offerild til ingen nytte.De snubler på veiene sine,i de gamle sporene,og følger stier der ingen vei er bygd.
16. Slik legger de landet sitt ødeog gjør det til evig spott.Alle som går forbi,skal grøsse og riste på hodet.
17. Som en østavind sprer jeg demforan fienden.Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dempå ulykkesdagen deres.
18. De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia.For det skal ikke mangle rettledning hos presten,råd hos den vise eller ord hos profeten.Kom, la oss slå ham med tungen,vi vil ikke høre på alt han sier.»
19. Herre, hør på meg!Hør hva mine motstandere sier!
20. Skal en gjengjelde godt med ondt?De har gravd en grav for meg!Husk at jeg sto for ditt ansiktfor å tale deres sakog vende din harme bort fra dem.
21. Derfor, overgi barna deres til sulten,gi dem til sverdet!La kvinnene bli barnløse og enker,la mennene rammes av døden,deres unggutter falle for sverd i krigen.
22. La det høres skrik i husene deresnår du brått lar røvere overfalle dem.For de gravde en grav for å fange megog satte skjulte snarer for føttene mine.
23. Men du, Herre, kjenneralle planene deres om å drepe meg.Ta ikke bort deres skyldog utslett ikke deres synd for ditt ansikt,men la dem falle og ligge der!Grip inn mot dem i din vredes tid!