10. Derfor kommer jeg motbåde deg og elvene dine,jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark,fra Migdol til Syene,til grensen mot Kusj.
11. Der skal menneskefot ikke tråog dyrefot ikke tråkke.Ingen skal bo der på førti år.
12. Jeg gjør Egypt til en ødemarkblant land som er lagt øde.Byene skal ligge ødeblant ruinbyer i førti år.Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.
13. Men så sier Herren Gud:Etter førti årsamler jeg egypternefra folkene de er spredt blant.
14. Da vender jeg skjebnen for egypterne.Jeg fører dem tilbake til Patros,landet de kom fra.Der skal de bli til et lite kongerike.
15. Det skal bli mindre enn andre rikerog aldri mer heve seg over folkeslagene.Jeg gjør dem så fåat de ikke kan herske over andre.
16. Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt.De skal bekjenne sin skyldfordi de vendte seg til egypterne.De skal kjenne at jeg er Herren Gud.
17. Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
18. Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.
19. Derfor sier Herren Gud: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn.