6. De tok døtrene deres til koner og ga selv sine døtre til sønnene deres, og de dyrket deres guder.
7. Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og dyrket Baal-gudene og Asjera-gudinnene.
8. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim. Israelittene måtte tjene Kusjan-Risjatajim i åtte år.
9. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram i Israel, og han frelste dem. Det var Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas.
10. Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Arams konge Kusjan-Risjatajim, i hans hender. Han fikk makten over Kusjan-Risjatajim,
11. og landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
12. Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.
13. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab.
16. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte.
17. Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann.
18. Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den.
19. Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham.