6. De tok døtrene deres til koner og ga selv sine døtre til sønnene deres, og de dyrket deres guder.
7. Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og dyrket Baal-gudene og Asjera-gudinnene.
8. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim. Israelittene måtte tjene Kusjan-Risjatajim i åtte år.
9. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram i Israel, og han frelste dem. Det var Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas.
10. Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Arams konge Kusjan-Risjatajim, i hans hender. Han fikk makten over Kusjan-Risjatajim,
11. og landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
12. Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.
13. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år.