19. Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!
20. Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden.
21. Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.
22. Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.