12. Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.
13. Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
14. Da vendte Daniel seg med kloke og velvalgte ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babel.
15. Han tok til orde og spurte Arjok, kongens befalingsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge forordningen?» Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16. Daniel gikk da inn og ba kongen om å gi ham en frist, så skulle han fortelle ham tydningen.
17. Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18. De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel.
19. Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud.
20. Han tok til orde og sa:Velsignet er Guds navnfra evighet til evighet!For visdommen og styrken er hans.