15. Skipet ble feid av gårde, og det var ikke mulig å holde det opp mot vinden, så vi ga opp og lot oss drive.
16. Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten.
17. Etter at de hadde fått den om bord, tok de nødutstyret i bruk og surret skipet med tau. Nå var de redde for å drive av mot Syrtegrunnene, derfor senket de forseilet, og slik seilte de videre.
18. Men stormen raste fortsatt, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord.
19. Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen.
20. Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det kraftige uværet fortsatte. Til slutt mistet vi alt håp om redning.
21. Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus steg fram blant dem og sa: «Gode menn, dere skulle hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere vært spart for både ulykken og tapet.