10. Landshøvdingen ga da tegn til Paulus, som grep ordet og sa:«Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Derfor forsvarer jeg meg med frimodighet.
11. Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg reiste opp til Jerusalem for å tilbe.
12. Og ingen så meg diskutere med noen eller oppvigle folk, verken i tempelet, i synagogene eller ute i byen.
13. De kan da heller ikke bevise det de anklager meg for.
14. Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene,
15. og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.
16. Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha ren samvittighet for Gud og mennesker.
17. Etter mange år kom jeg for å overbringe gaver til de fattige i mitt folk og for å ofre.
18. Da fant de meg på tempelplassen. Jeg hadde latt meg rense, og det var ingen sammenstimling eller uro.