16. Dette er det påbudet Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere kan spise, en omer per hode. Dere skal hente til dem som bor i teltet, etter hvor mange dere er.»
17. Det gjorde israelittene. Noen sanket mye, andre lite.
18. Da de målte det i forhold til en omer, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs. Og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle hadde sanket så mye mat som de trengte.
19. Moses sa til dem: «Ingen må la det bli noe igjen av det til neste morgen.»
20. Men de hørte ikke på Moses. Noen av dem lot noe bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint på dem.
21. Hver morgen sanket hver enkelt så mye mat som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet det.
22. Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer til hver. Og alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.
23. Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt. I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak nå det som skal bakes, og kok det som skal kokes! Men alt det som blir til overs, skal dere legge bort til i morgen.»
24. Så la de det bort til om morgenen, slik Moses hadde pålagt dem. Da stinket det ikke, og det var ikke mark i det.
25. Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere ikke noe på marken.
26. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der.»
27. Likevel var det noen som gikk ut for å sanke den sjuende dagen. Men de fant ingenting.