9. Men dere har drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og dere har satt inn egne prester, slik som folkene i landene omkring. Hvem som helst som kommer med en ung okse og sju værer for å få prestevigsel, han blir prest for disse ikke-gudene.
10. Men vår Gud er Herren, og vi har ikke forlatt ham. De prestene som tjener Herren, er Arons etterkommere, og levittene gjør sin tjeneste.
11. Hver morgen og hver kveld bærer de fram brennoffer for Herren og velluktende røkelse, og de legger fram brød på det rene bordet. Og hver kveld tenner de lampene på gull-lysestaken. For vi holder forpliktelsene våre mot Herren vår Gud; men dere har forlatt ham.
12. Se, Gud er med oss, han går i spissen, og prestene hans blåser i trompetene og gir krigssignalet mot dere. Israelitter, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud! For dere kommer ikke til å lykkes.
13. Imens hadde Jeroboam latt en styrke gå rundt for å falle judeerne i ryggen. Slik fikk judeerne hæren foran seg og bakholdsstyrken i ryggen.
14. Da judeerne snudde seg og fikk se at de ble angrepet både forfra og bakfra, ropte de til Herren, mens prestene blåste i trompetene.
15. Så satte judeerne i krigsropet. Da judeerne ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel lide nederlag for Abia og judeerne.
16. Israelittene flyktet for judeerne, og Gud overga dem i deres hender.
17. Abia og hans hærfolk påførte dem et stort nederlag. Av Israels utvalgte menn var det fem hundre tusen falne.
18. Slik ble israelittene ydmyket den gangen. Judeerne var de sterkeste, for de stolte på Herren, sine fedres Gud.