2. Han tok ut fem av brødrene sine og stilte dem fram for farao.
3. Farao sa til brødrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som våre fedre.
4. Vi er kommet for å bo i landet», sa de til farao. «Dine tjenere fant ikke beite for småfeet sitt, for hungersnøden lå tungt over Kanaan. La nå dine tjenere få bo i Gosen!»
5. Da sa farao til Josef: «Faren din og brødrene dine er kommet til deg.
6. Hele Egypt ligger åpent foran deg. La faren din og brødrene dine bo i den beste delen av landet! De kan bo i Gosen. Og om du vet at det finnes dyktige folk blant dem, så gi dem ansvaret for buskapen min.»
7. Josef hentet faren sin og stilte ham fram for farao, og Jakob hilste farao.
8. «Hvor gammel er du?» spurte farao.
9. Jakob svarte: «Jeg har vandret omkring som en fremmed i 130 år. Få og vonde har leveårene mine vært. De har vært færre enn leveårene til fedrene mine den tid de vandret omkring.»
10. Så velsignet Jakob farao og gikk bort fra ham.
11. Josef lot faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han ga dem eiendom i den beste delen av landet, i Ramses, slik farao hadde sagt.
12. Josef sørget for mat til faren og brødrene og hele farens familie, alt etter tallet på barn.
13. Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Egypt og Kanaan var utmattet av sult.
14. Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan, det folk hadde gitt for kornet de hadde kjøpt, og Josef brakte pengene til faraos hus.