25. Josef ga befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn. Pengene skulle legges tilbake i sekkene, og de skulle få mat med på reisen. Og slik ble det gjort.
26. Så lesset de kornet på eslene og dro derfra.
27. Men en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr der de overnattet. Da fikk han øye på pengene, for de lå øverst i sekken.
28. Han sa til brødrene: «Pengene mine er lagt tilbake! Se, de ligger i sekken min!» Med hjertet i halsen sa de skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»
29. Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte ham alt som hadde hendt dem:
30. «Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi ville spionere der i landet.
31. Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner.
32. Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan.