14. Da sa Laban til ham: «Du er jo av samme bein og kjøtt som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
15. En dag sa Laban til Jakob: «Selv om du er slektningen min, skal du ikke arbeide for meg uten betaling. Si meg hva du vil ha i lønn!»
16. Nå hadde Laban to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17. Lea hadde matte øyne, mens Rakel var velskapt og vakker.
18. Jakob var blitt glad i Rakel. Han sa: «Jeg skal arbeide hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.»
19. Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg!»
20. Så arbeidet Jakob i sju år for Rakel. Årene var som noen få dager i hans øyne, så glad var han i henne.
21. Jakob sa til Laban: «Gi meg nå min kone så jeg kan gå inn til henne, for jeg har tjent min tid!»
22. Da samlet Laban alt folket på stedet og laget til festmåltid.
23. Om kvelden tok han datteren Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.